|
 |
|
| |
Lyngør er som en spøkelsesby i mars |
| |
|
| |
Stiv kuling!
|
| |
|
| |
Vi gikk gjennom Blindleia omtrent uten å se en eneste båt.
|
| |
|
I midten av mars seilte vi nybåten hjem fra Tønsberg. En uke uten en dråpe regn, og akkurat den kulingen vi trengte for å få testet at alt fungerte.
Av Ronald Toppe
I Tønsberg var det fortsatt vinter, og vi måtte kjøre sikk-sakk mellom isflakene ut mot Hvasser der vi hadde den første natten i nybåten. En staselig Hallberg Rassy 352 fra 1982, full av edelt trevirke og smarte løsninger.
Vi fikk seilt litt den første hele dagen ned til Lyngør, men mest fordi det er kjekt. Fort gikk det ikke.
Ikke et menneske
Lyngør var som en spøkelsesby. Vi så ikke et menneske. Jeg har tilbrakt en uke hver sommer ved Narestø litt lenger sør, og kontrasten mellom mars og juli var enorm. Om sommeren er det folk over alt.
Du slipper ikke unna summingen av gummijolle med 9,9 hester bakpå og en ivrig unge oppi. Nå hadde vi bare selskap av sjøfugler.
Full storm
Neste strekk gikk til Grimstad, helt uten vind å seile i. Her var det ikke lenger vinter, men vår. Vinden kom dagen etter. Det var meldt liten nordvestlig kuling, bare hyggelig i en solid turbåt. Men jeg så 27-tallet på vindmåleren, full storm.
Det føyk unna i jevnt stiv kuling med bare litt forseil oppe. Kjekt!
Meteorologen forklarte at det ofte blir turbulens når vinden kommer fra land. Derfor stormkastene. Men vind fra land gjorde at vi slapp stor sjø, og ved Lillesand stakk vi inn Blindleia.
Blindleia
Der tøffer du i kø sommerstid. Alt vi traff var en seiler på vei ut for å teste kulingen!
Vi gikk til forbi Kristiansand og til Høllen før vi ga oss for dagen. Der var det tett med fiskebåter og lite plass, men vi fikk lirket oss inn under kranen på kaien.
Rundt Lindesnes hadde vi en frisk bris, men mye av dagen kom den rett vestfra. Det ble motor til slutt. Vi gikk helt til Lista havn. Det var som å være i Danmark! Inn mellom trange moloer, og så en mudret led langt inn.
De siste timene gikk vi forbi små fiskebåter. De utnyttet dagen, flere av dem kom inn etter oss.
Jæren er dryg
De fleste dagene prioriterte vi lang frokost fremfor lang dag på sjøen, og dro av gårde mellom ni og ti. Men det er langt rundt Jæren, så vi dro fra Lista da solen sto opp. Før seks.
Høytrykket hadde lagt seg godt til, og vi hadde sønnavind. Men alt for lite til å seile i. Midt ute i Boknafjorden begynte motoren å hoste. Kondens i tanken. Båten har en fletta ny VW maskin, og maskinisten vi kjøpte båten av har gjort et godt valg. Det var lett å komme til dieselfilteret, enkelt å tømme ut vannet, og maskinen lufter seg selv.
Vi snirklet oss inn til Skudeneshavn i mørket, sånn i ni-tiden. Neste morgen skinte solen over den flotteste gjestehavnen jeg har vært i. En skikkelig velholdt og trivelig liten by!
Er turen over alt?
Siste etappe gikk til Fanafjorden, der jeg lånte en flytebrygge av kompis Øyvind. Nå ligger båten på Feste i Lindås, der den skal bo denne sommeren.¨
Seks dager tok turen, men jeg kunne bare fortsatt...
Jeg har skrevet en artikkel på tv2.no om turen, med masse bilder. Den kan du lese her!
 |
)
